Om å leie en frilanser

Å jobbe som frilanser (freelancer) har blitt mer vanlig som følge av at  internett har gjort det enklere å jobbe for seg selv.  Å hyre en frilanser er derfor et scenario både bedrifter og enkeltpersoner er ganske sannsynlig å møte.  Men de fleste av dem virker å ta seg temmelig godt betalt for sine tjenester.  Denne artikkelen omhandler freelancing generelt og hvordan en frilanser opererer med henhold til inntekt.

Hvem jobber som frilanser?

Typiske arbeidsområder for frilansere er konsulenter, designere, fotografer, webdesignere, journalister, agenter og lignende.  De jobber altså som selvstendig næringsdrivende, og er enten alene (mest vanlig) eller i samarbeid med andre.

Hvor mye koster det å leie en freelancer?

Det vil avhenge av en del ting, som f.eks.

• Hvilket fagområde det er snakk om
• Hvor viktig det er for deg å møte frilanseren ansikt til ansikt
• Hvor mye erfaring personen må ha
• Generelt arbeidsmarked

Priser for webdesign

Ettersom jeg driver i denne bransjen er det her jeg vet mest.   Norske frilans webdesignere tar gjerne fra ca. 300 kr. timen og opp til 1000 kr. timen.  Det er imidlertid ganske vanlig, slik vi også gjør, å operere med fast oppdragspris for webdesign, altså pris per oppdrag i stedet for timepris.

Hvorfor er freelancere så dyre?

Vel, kanskje de ikke er så forferdelig dyre når alt kommer til alt.  Vi skal se på hvordan en frilansers beregner sin pris.

Freelancing betyr høy risiko 

Folk som kun har jobbet i vanlige yrker har vanskelig for å forestille seg hvordan det føles å hver eneste måned ikke vite om det vil være nok penger til å betale regninger neste gang.  Du har ikke en vanlig fast lønn å forholde deg til som gjør at du kan planlegge økonomisk.  Å jobbe som frilanser betyr at du tar en betydelig risiko når det gjelder din inntekt.  For at folk i det hele tatt skal være villig til å ta den risikoen må det være mot muligheten for høyere lønn enn de ville hatt i en vanlig jobb.   Motsiden til dette er at firmaer som leier en frilanser får mindre risiko.  De behøver ikke ansette noen med alle de følgene det får.  Derfor er de villige til å betale en høyere timepris til en frilanser enn de ville betalt til en vanlig ansatt.

Frilansere har også kostnader

En frilanser må dekke kostnader til f.eks. markedsføring, kontorutgifter, utstyr, rekvisita, telefon, data osv.  Dette er kostnader som ville ha blitt dekket av arbeidsgiver om de hadde en normal jobb. 

Norge er et dyrt land

Lønnsnivået i Norge er høyere enn de aller fleste andre land.   Dersom du skal hyre en norsk konsulent må du derfor regne med at det blir temmelig dyrt.  For en del arbeidsoppgaver, og dersom norsk språk ikke er essensielt, kan du kanskje bevege deg ut på det internasjonale markedet, og da kan du spare penger. 

Færre frynsegoder og rettigheter

Frilansere har ikke de såkalte frynsegodene som mange ordinære arbeidstakere har, som gode pensjonsordninger, treningssenter medlemsskap, videreutdanning, ferier, forsikringer og mye annet.  Heller ikke er det lett for dem å bare ta seg fri hvis de ikke føler seg bra en dag.  Alt dette gjør at hvis det i det hele tatt skal være noen vits i å jobbe for seg selv, må det være en sjans for å få goder som kan oppveie alt dette.

Frilansere opererer sjelden på full kapasitet

Ordrebøkene er ikke alltid fulle, og den tiden man ikke jobber med oppdrag er tapt arbeidsfortjeneste som må dekkes inn av den prisen man tar når man har oppdrag.  Så hvis man for eksempel opererer med 80% kapasitet, vil man måtte øke timeprisen i forhold til de 20% av tiden man bruker mellom oppdrag. 

De fleste frilansere har spisskompetanse

De har som regel begynt for seg selv fordi de føler at de har stor kompetanse på sitt område og at de har en høy markedsverdi.  Vanlige ansatte kan i mye høyere grad "gjemme" seg bak firmaet de jobber i og være litt anonyme benkeslitere.  På grunn av stor erfaring og effektivitet går prisen også opp.

Så du ser at det er en grunn til at timeprisen for frilansere virker så høy.  La oss si at du kunne tjene 360.000 kr. i året i en vanlig jobb.  For å ta spranget og bli en freelancer burde du ihvertfall sikte deg inn på en inntekt på minst 500.000 i året for å ta den betydelig høyere risikoen du tar.  Dersom vi regner med 1650 arbeidstimer i året blir det en timepris på 300kr.  Men ettersom du ikke kan regne med å operere med 100% fulle ordrebøker (du er heldig hvis du har 60% i begynnelsen), bør du egentlig ha en timepris på omkring 500 kr.  Og da har jeg ikke tatt hensyn til markedsføringsutgifter.

Hvor kan jeg finne en frilanser?

Jeg fant etterhvert katalogen Frilansbasen.no som ihvertfall har en del frilansere registrert.  Hvis du er frilanser selv, registrer deg gjerne der, det er gratis.  Ellers kan du jo se min oversikt over online kataloger i norge .  Dersom du er på jakt internasjonalt kan du bruke f.eks. Elance .

Hvorfor det er fordelaktig for firmaer å hyre frilansere

Jeg var jo inne på dette lenger oppe.  På grunn av arbeidsmarkedslover i Norge er det å ansette folk en ganske stor risiko å ta, rett og slett fordi arbeidstakere har så mange rettigheter og det kan være vanskelig å bli kvitt en arbeidstaker som tydelig har vist seg å være et feil valg.  Å leie en frilanser derimot er, på tross av at timeprisen er høyere, en liten risiko.  Man behøver ikke å tenke på ting som arbeidsgiveravgift, sykelønn, ferielønn, ansettelses kontrakter og så videre.  Videre er det i frilanserens egen interesse å jobbe fortest og best mulig, slik at prosjektene ofte blir gjennomført raskere.  Dermed er det godt mulig at en frilanser kan føre til mindre kostnader enn hvis internt ansatte gjorde prosjektet.

Denne artikkelen bruker både den norske formen frilans og den engelske formen freelance om hverandre.  Grunnen til det er at artikkelen skal figurere i søkemotorene for begge uttrykk.  Norsk Web Design har god kompetanse i søkemotor optimalisering, ta gjerne kontakt hvis du trenger hjelp.